I høve min 50 års dag

Bare sånn at folk kan se koss æg kanskje tenke at livet mitt kan bli, legge æg ud en liden oppgave me hadde på skulen ei gång ;)

Notis til Eli Bakken Idland

I anledning min datters 50-års dag vil jeg gjerne gratulere henne med å sende inn et lite notis om hennes liv.

Min datter har alltid vært som en positiv solstråle som svarer alt med et smil og en latter. Som liten lekte hun i skogen, hadde såkalte miljøklubber (innebar som regel å spise snop sammen med vennene...men en form for engasjement var vel dette og...) og samlet inn penger til hjemkommunen som hun hadde hørt var så fattig. I ungdomsårene så dette ut til å komme igjen i et mer eller mindre passivt SU-medlemskap. Når min datter nå har nådd sine 50 år har hun et langt og innholdsrik liv å se tilbake på, men det er en ting som alltid går igjen, en barnlig glede. Denne gleden kom nok særlig fram under hennes år i Spinneren ungdomsteater der hun i tillegg til å sette opp en fabelaktig revy var assistent for en dramagruppe med småunger. Jeg har hørt at hennes favorittrolle på scenen var en liten skrikerunge som hele tiden skrek etter oppmerksomhet.

I ungdomsårene følte Eli en trang for en dypere mening med livet. Og etter å ha lest et utall bøker, alt fra eventyr til tunge filosofibøker, bestemte hun seg for å oppfylle sin drøm om å reise et år til Nepal. Fra denne tiden vet vi egentlig svært lite, utenom at hun vissnok var nonne i et buddhistisk tempel og at hun kom hjem igjen som en ny person. Eli har alltid vært opptatt av det åndelige og all verdens religioner, og hun kan ikke fått sagt mange nok ganger at alle religionene bygget på en og samme Gud, de bare har litt forskjellige måter å praktisere troen sin på.

Drømmen til Eli var alltid å bli forfatter, og på videregående skole gikk hun på medier og kommunikasjon. Videre valgte hun en lang utdannelse innen filosofi, bistandsarbeid, informasjonsarbeid og verdens religioner, med et håp om å en dag kunne vie livet sitt til å informere oss bortskjemte nordmenn, som hun da kaller oss, om at det faktisk finnes andre folk i verden som har litt større problem enn om de skal se torsdagsklubben eller Ozzy Ousbourne på TV i kveld. I fem år var det nettopp dette Eli også gjorde. Men etter hvert som hun giftet seg og fikk en datter ville hun heller bruke tid på familien og fant seg et litt roligere yrke. I dag har hun 20 års erfaring som lærer i KRL, norsk, samfunnsfag og kunst og håndtverk på Gjesdal ungdomsskole, der hun ennå prøver å banke litt fornuftighet og kunnskap inn i de små hodene.

Min datter er heldig, hun har fått utnyttet sine muligheter og fått oppfylt mange av drømmene hun hadde som liten. Men til tross for et travelt liv har hun alltid tid til hennes gamle foreldre, til barna og til hytta. Så vil jeg bare igjen få gratulere Eli med 50-årsdagen og håpe du får en like fin lille julaftenen som alltid.